Hvordan ordner vi med skifte og arv etter dødsfall?
Når tingretten får beskjed om et dødsfall, vil du bli kontaktet dersom du er arving. Tingretten vil så be deg deg om å velge skifteform, hvis du ønsker å overta og fordele dødsboet. Dersom du overtar, får du en skifteattest. Denne attesten gir deg fullmakt til å disponere over boet.
Her finner du informasjon om dødsfall, arv og skifte.
Vi vil også veilede deg i vår innledende samtale.
Kontakt oss
Trenger du bistand eller et uforpliktende pristilbud? Ring oss, send en melding eller e-post, eller benytt skjemaet nedfor.
Flere ofte stilte spørsmål
Kostnaden for en begravelse kan variere betydelig, avhengig av de valgene som de pårørende tar. Faktorer som valg av kiste, annonsering, blomster, produksjon av sanghefter og annet tilleggsutstyr spiller en stor rolle i å bestemme den endelige prisen.
Vårt byrå streber etter å imøtekomme alle familiers ønsker for begravelse, bisettelse, syning og avskjedsseremonier. Mens noen familier foretrekker å ikke ha en seremoni, velger andre alternative måter å organisere seremoniene på.
For mer detaljert informasjon om våre priser og for å se eksempler på kostnadene, les mer om våre priser her.
I henhold til Gravplasslovens §12, skal gravlegging finne sted senest 10 virkedager etter et dødsfall. Ved kremasjon skal gravleggingen av urnen skje innen 6 måneder etter dødsfallet, mens selve kremeringen må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.
Kan en begravelse utsettes?
Ja, det er mulig å utsette en begravelse hvis det foreligger spesielle grunner. Begravelsesbyrået eller gravferdskonsulenten kan på vegne av de etterlatte søke om utsettelse fra Kirkelig fellesråd, som er gravferdsmyndigheten i kommunen. Utsettelse kan også bli aktuelt ved forsinkelser knyttet til medisinsk eller rettslig obduksjon.
Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden.
Dersom det ikke finnes en egen erklæring fra den avdøde, har etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge, rett til å stå ansvarlig for gravferden: ektefelle, samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Man kan selv velge å gi avkall på retten til å ha ansvar for begravelsen. Retten går da videre til den neste i rekken.
Dersom ingen sørger for gravferden, vil ansvaret for gravferden falle på kommunen.
Det er ikke de pårørende som skal melde fra om dødsfall til Folkeregisteret. Det er legen som konstaterer dødsfallet, og som skriver en dødsattest. Denne dødsattesten er en slags legeerklæring om dødsfallet. Legen melder så inn dødsfallet til Folkeregisteret.
Gravplassloven er en norsk lov som regulerer krav til gravplasser, kremasjon, gravminner og gravferd. Loven forplikter blant annet kommunen til å legge til rette for gravplasser. Loven regulerer også vilkår for åpning av graver, størrelse på graver og krav til personer sin adferd på gravplasser. Det er kun levninger etter mennesker som kan gravlegges på offentlig gravplass.
Ja, man kan få støtte fra det offentlige til å dekke begravelsen.
Gravferdsstønaden skal bidra til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden er behovsprøvd.
Les mer om gravferdsstønad og båretransport på NAV sine nettsider
Det kan også være andre måter å søke støtte til gravferden på:
- Forsikring
- Fagforeningsstønad
- Loger og foreninger
Den norske kirke følger en kristen liturgi. Presten gjennomfører skriftlesing, bønn og to-tre valgfrie salmer. Dere har rom for personlig valg av både musikk og andre kulturslag tilpasset minne om den avdøde. Presten kan være behjelpelig med å holde minnetalen eller en i familien kan gjøre det selv. Prest og organist er gratis for medlemmer av Den norske kirke. Les mer på hjemmesiden til Den norske kirke.
Vi medvirker til seremonier for alle kirke- og trossamfunn. Det er viktig for oss å være en god bidragsyter, og i de tilfellene seremonien eller tradisjonen er ukjent for oss, ønsker vi et nært og åpent samarbeid med de ansvarlige i de enkelte trossamfunn og religioner.
Humanistisk gravferd er en seremoni som ledes av gravferdstaler fra Human-Etisk Forbund. Gravferden er uten religiøse programinnslag. Den legger vekt på humanistiske verdier. En personlig minnetale og passende musikk, dikt og lignende blir enten fremført live eller avspilt. Seremonien avholdes i et livssynsnøytralt kapell eller i et annet egnet lokale. Les mer på hjemmesiden til Human-Etisk Forbund.
I en livssynsåpen seremoni kan etterlatte forme seremonien akkurat som de selv ønsker. Pårørende står fritt til å velge hvem som skal lede seremonien og hvilken utforming den skal ha. Den kan holde i et livssynsnøytralt kapell, i et forsamlingslokale eller utendørs. Vi bistår i planleggingen og gjennomføringen av alle typer livssynsåpne seremonier.
De aller nærmeste er til stede og høytiden kan foregå i hjemmet, på et sykehjem eller i et lite kapell.
Det finnes omstendigheter som gjør at dette kan være det beste valget. Vi vil allikevel råde de etterlatte til å arrangere en liten markering for å ta farvel, og for at en krevende tid kan få en avslutning. En gravferd kan være så personlig eller upersonlig som man vil. Å markere avslutningen av det livet som er levd er i de fleste tilfeller viktig uavhengig av omstendighetene rundt eller hvordan relasjonen har vært.
I en begravelse bæres kisten ut til gravstedet av de som på forhånd har blitt bedt om å bære. Etter en liten seremoni ved graven, senkes kisten i jorden. Hvis familien har besluttet at avdøde skal bisettes, altså kremeres, avsluttes seremonien i kapellet. Noen steder blir da kisten senket ned inne i kapellet, andre steder bæres den ut av kapellet og inn i bårebilen.
Dersom dere mener at det var avdødes ønske å spre asken i naturen søker vi Statsforvalteren om dette. Vi kan også ta hånd om det praktiske rundt askespredningen. Dette avtaler vi nærmere i møte med dere.
