Kongsgaard Begravelsesbyrå
Kongsgaard Begravelsesbyrå
Gravferd på dine vilkår
Døgnåpen vakttelefon:
Gravferd på dine vilkår
Døgnåpen vakttelefon:
Om Kongsgaard begravelsesbyrå
Kongsgaard Begravelsesbyrå AS ble etablert i mai 2020 av Aase Katrine Kongsgaard Flaaten. Vi har kontorer på Notodden og i Kongsberg.
Hos Kongsgaard Begravelsesbyrå er vi pliktoppfyllende, og du som pårørende blir møtt med omtenksomhet og respekt.
Det er vår høyeste prioritet å betjene med medfølelse, vennlighet og integritet. Vi ønsker å tilby personlig og verdig gravferd for den avdøde som skal hedres og for dere etterlatte som skal leve videre.
Vi hjelper deg å skape gode minner, og en verdig avskjed
Vi hjelper deg å skape gode minner, og en verdig avskjed
Hos oss står ønsket om en verdig avskjed og skapelsen av varige minner i sentrum. Vi forstår viktigheten av å hedre et liv på en måte som reflekterer den avdødes personlighet og familienes ønsker. Vår oppgave er å veilede og støtte deg gjennom planleggingen og gjennomføringen av en seremoni som ikke bare markerer et farvel, men også feirer et liv fullt av betydningsfulle øyeblikk. La oss hjelpe deg med å skape en avskjed som blir et kjært minne for fremtiden.
Musikk til begravelse
Musikk til begravelse
Musikk er glede, sorg, opplevelser og minner.
Alle har en sang de forbinder med noe eller noen. Musikken får frem minnene og lar oss og kjenne på følelsene våre.
Musikken blir spesielt viktig når vi arrangerer en seremoni. Uansett type seremoni er det valget av musikk som gir øyeblikket et personlig preg og lar tankene fly. Musikken i gravferden er viktig fordi den hedrer personen og minner oss om det livet som er levd.
Det er ikke alltid like lett å finne passende musikk og vers for sorg og gravferd. Sanger som kan være til trøst i sorgen finner du på våre spotify-lister under.
Klassiske sanger
Sanger ved sorg
Salmer ved sorg
Rettigheter til stønader ved begravelse i Norge – Hva har du krav på?
Når noen nær oss går bort, er det mange praktiske spørsmål som oppstår midt i sorgen. En av de viktigste bekymringene kan være de økonomiske kostnadene knyttet til begravelsen. I Norge finnes det offentlige ordninger som kan bidra til å dekke disse kostnadene, slik at økonomisk bekymring ikke blir en ytterligere byrde i en allerede vanskelig tid. Hos Kongsgaard Begravelsesbyrå hjelper vi deg med en klar oversikt over hvilke rettigheter du har til stønader fra det offentlige ved begravelse, og med å fylle ut søknaden.
Begravelsesstønad fra NAV
Begravelsesstønad er en økonomisk støtte som kan søkes hos NAV. Denne stønaden er behovsprøvd, noe som betyr at hvor mye du får, avhenger av den avdødes eller etterlattes økonomiske situasjon.
- Behovsprøvd begravelsesstønad: Dersom den avdøde hadde en formue under et visst nivå, kan det være mulig å få dekket nødvendige utgifter til begravelsen. Stønaden er også tilgjengelig hvis den avdøde var barn under 18 år, i hvilket tilfelle støtten gis uten behovsprøving. I 2024 er det maksimale beløpet for behovsprøvd begravelsesstønad satt til 28 677 kroner. Hvis det er midler tilgjengelig i boet som dekker begravelsesutgiftene, vil støtten bli redusert tilsvarende.
- Dekning av transportkostnader: Hvis den avdøde må transporteres over en viss avstand til gravsted eller krematorium, kan NAV dekke transportkostnaden. Dette gjelder når avstanden mellom dødsstedet og begravelsesstedet er over 20 kilometer. Støtte til transportkostnader er ikke behovsprøvd, så den vil kunne gis uavhengig av den økonomiske situasjonen til den avdøde eller etterlatte.
Søknadsprosess og dokumentasjon
For å få innvilget begravelsesstønad må man sende inn en søknad til NAV. Det er viktig å være klar over at søknaden må sendes innen seks måneder etter dødsfallet. Sammen med søknaden må man levere dokumentasjon på utgifter knyttet til begravelsen, samt dokumentasjon på den avdødes økonomiske situasjon.
Vi i Kongsgaard Begravelsesbyrå bistår med å innhente nødvendig dokumentasjon og sender søknaden til NAV på dine vegne. Dette kan være en god støtte i en tid hvor det kan være vanskelig å tenke på papirarbeid og formaliteter.
Rettigheter for etterlatte med spesielle behov
I noen tilfeller kan det også være aktuelt med andre typer støtte. For eksempel, hvis den avdøde var forsørger for mindreårige barn, kan etterlattepensjon være en relevant ytelse for de etterlatte. Dette gjelder også for ektefeller og samboere, hvor det kan søkes om gjenlevendepensjon. Disse ytelsene er ikke direkte relatert til begravelsesutgiftene, men kan bidra til å sikre økonomisk stabilitet for de etterlatte i etterkant av dødsfallet.
Økonomisk bidrag fra kommunen
I spesielle tilfeller kan det være mulig å søke om sosialhjelp fra kommunen for å dekke begravelsesutgifter, hvis det ikke er tilstrekkelig midler i boet eller støtte fra NAV. Dette er imidlertid en nødløsning og vil kun bli vurdert dersom andre kilder til finansiering er uttømt.
Vi i Kongsgaard Begravelsesbyrå er her for å veilede deg gjennom hele prosessen, fra planleggingen av gravferden til søknader om økonomisk støtte. Vi gjør hva vi kan for at du kan fokusere på å ta farvel på en verdig og personlig måte, uten å bekymre deg unødvendig for de økonomiske sidene ved begravelsen.
Spørsmål og svar
Spørsmål og svar
Når noen går bort er det naturlig for de etterlatte å ha mange spørsmål om planlegging og gjennomføring av en begravelse. Vårt mål er å tilby støtte og veiledning gjennom hele prosessen. På denne siden har vi samlet de vanligste spørsmålene vi mottar, sammen med klare og hjelpsomme svar som kan lette planleggingsbyrden og gi dere litt fred i en utfordrende periode.
Hvis dere ikke finner svarene dere leter etter her, vennligst ta kontakt med oss direkte.
Kostnaden for en begravelse kan variere betydelig, avhengig av de valgene som de pårørende tar. Faktorer som valg av kiste, annonsering, blomster, produksjon av sanghefter og annet tilleggsutstyr spiller en stor rolle i å bestemme den endelige prisen.
Vårt byrå streber etter å imøtekomme alle familiers ønsker for begravelse, bisettelse, syning og avskjedsseremonier. Mens noen familier foretrekker å ikke ha en seremoni, velger andre alternative måter å organisere seremoniene på.
For mer detaljert informasjon om våre priser og for å se eksempler på kostnadene, les mer om våre priser her.
I henhold til Gravplasslovens §12, skal gravlegging finne sted senest 10 virkedager etter et dødsfall. Ved kremasjon skal gravleggingen av urnen skje innen 6 måneder etter dødsfallet, mens selve kremeringen må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.
Kan en begravelse utsettes?
Ja, det er mulig å utsette en begravelse hvis det foreligger spesielle grunner. Begravelsesbyrået eller gravferdskonsulenten kan på vegne av de etterlatte søke om utsettelse fra Kirkelig fellesråd, som er gravferdsmyndigheten i kommunen. Utsettelse kan også bli aktuelt ved forsinkelser knyttet til medisinsk eller rettslig obduksjon.
Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden.
Dersom det ikke finnes en egen erklæring fra den avdøde, har etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge, rett til å stå ansvarlig for gravferden: ektefelle, samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Man kan selv velge å gi avkall på retten til å ha ansvar for begravelsen. Retten går da videre til den neste i rekken.
Dersom ingen sørger for gravferden, vil ansvaret for gravferden falle på kommunen.
Når tingretten får beskjed om et dødsfall, vil du bli kontaktet dersom du er arving. Tingretten vil så be deg deg om å velge skifteform, hvis du ønsker å overta og fordele dødsboet. Dersom du overtar, får du en skifteattest. Denne attesten gir deg fullmakt til å disponere over boet.
Her finner du informasjon om dødsfall, arv og skifte.
Vi vil også veilede deg i vår innledende samtale.
Det er ikke de pårørende som skal melde fra om dødsfall til Folkeregisteret. Det er legen som konstaterer dødsfallet, og som skriver en dødsattest. Denne dødsattesten er en slags legeerklæring om dødsfallet. Legen melder så inn dødsfallet til Folkeregisteret.
Gravplassloven er en norsk lov som regulerer krav til gravplasser, kremasjon, gravminner og gravferd. Loven forplikter blant annet kommunen til å legge til rette for gravplasser. Loven regulerer også vilkår for åpning av graver, størrelse på graver og krav til personer sin adferd på gravplasser. Det er kun levninger etter mennesker som kan gravlegges på offentlig gravplass.
Ja, man kan få støtte fra det offentlige til å dekke begravelsen.
Gravferdsstønaden skal bidra til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden er behovsprøvd.
Les mer om gravferdsstønad og båretransport på NAV sine nettsider
Det kan også være andre måter å søke støtte til gravferden på:
- Forsikring
- Fagforeningsstønad
- Loger og foreninger
Kostnaden for en begravelse kan variere betydelig, avhengig av de valgene som de pårørende tar. Faktorer som valg av kiste, annonsering, blomster, produksjon av sanghefter og annet tilleggsutstyr spiller en stor rolle i å bestemme den endelige prisen.
Vårt byrå streber etter å imøtekomme alle familiers ønsker for begravelse, bisettelse, syning og avskjedsseremonier. Mens noen familier foretrekker å ikke ha en seremoni, velger andre alternative måter å organisere seremoniene på.
For mer detaljert informasjon om våre priser og for å se eksempler på kostnadene, les mer om våre priser her.
I henhold til Gravplasslovens §12, skal gravlegging finne sted senest 10 virkedager etter et dødsfall. Ved kremasjon skal gravleggingen av urnen skje innen 6 måneder etter dødsfallet, mens selve kremeringen må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.
Kan en begravelse utsettes?
Ja, det er mulig å utsette en begravelse hvis det foreligger spesielle grunner. Begravelsesbyrået eller gravferdskonsulenten kan på vegne av de etterlatte søke om utsettelse fra Kirkelig fellesråd, som er gravferdsmyndigheten i kommunen. Utsettelse kan også bli aktuelt ved forsinkelser knyttet til medisinsk eller rettslig obduksjon.
Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden.
Dersom det ikke finnes en egen erklæring fra den avdøde, har etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge, rett til å stå ansvarlig for gravferden: ektefelle, samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Man kan selv velge å gi avkall på retten til å ha ansvar for begravelsen. Retten går da videre til den neste i rekken.
Dersom ingen sørger for gravferden, vil ansvaret for gravferden falle på kommunen.
Når tingretten får beskjed om et dødsfall, vil du bli kontaktet dersom du er arving. Tingretten vil så be deg deg om å velge skifteform, hvis du ønsker å overta og fordele dødsboet. Dersom du overtar, får du en skifteattest. Denne attesten gir deg fullmakt til å disponere over boet.
Her finner du informasjon om dødsfall, arv og skifte.
Vi vil også veilede deg i vår innledende samtale.
Det er ikke de pårørende som skal melde fra om dødsfall til Folkeregisteret. Det er legen som konstaterer dødsfallet, og som skriver en dødsattest. Denne dødsattesten er en slags legeerklæring om dødsfallet. Legen melder så inn dødsfallet til Folkeregisteret.
Gravplassloven er en norsk lov som regulerer krav til gravplasser, kremasjon, gravminner og gravferd. Loven forplikter blant annet kommunen til å legge til rette for gravplasser. Loven regulerer også vilkår for åpning av graver, størrelse på graver og krav til personer sin adferd på gravplasser. Det er kun levninger etter mennesker som kan gravlegges på offentlig gravplass.
Ja, man kan få støtte fra det offentlige til å dekke begravelsen.
Gravferdsstønaden skal bidra til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden er behovsprøvd.
Les mer om gravferdsstønad og båretransport på NAV sine nettsider
Det kan også være andre måter å søke støtte til gravferden på:
- Forsikring
- Fagforeningsstønad
- Loger og foreninger
Loven sier
Loven sier
Den som har rett til å besørge gravferden, som det heter i loven, er ansvarlig for alle spørsmål angående denne. Det kan for eksempel hvor avdøde skal gravlegges eller hvilken organisasjon som skal holde en eventuell seremoni.
Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal gjøre det, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:
Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden er det kommunene som avgjør. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn.
Frigrav, festegrav eller familiegrav
Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Hvis avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Gravstedet kan være en frigrav, festegrav eller familiegrav. Utgangspunktet er at alle har krav på en frigrav de første 20 årene, den kan man feste (leie) den. Retten til frigrav gjelder kun i den kommunen der avdøde hadde sin bostedsadresse ved dødsfallet. Det er Kirkelig fellesråd som har ansvaret for å forvalte kommunens gravplasser på vegne av fellesskapet. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplassen i kommunen. Kommunen kan da kreve dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.
Et feste er en avtale mellom Kirkelig fellesråd og den som ønsker å feste gravstedet. Festegrav kan leies for 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten. Festeavgift er da leien festeren betaler for gravstedet han eller hun har ansvaret for. Festede graver som blir gjenbrukt og graver som er festet av gjenlevende ektefelle faller utenfor retten til fri kommunal grav de første 20 årene. Festegrav vil være aktuelt når man ikke har rett til frigrav i kommunen der man ønsker gravplass eller man ønsker å beholde gravplassen etter at perioden for frigrav på 20 år er over.
Hvis familiegrav benyttes, graveres navnet vanligvis på det eksisterende monumentet. Reglene for familiegrav kan variere noe fra kommune til kommune. For utfyllende opplysninger må man sjekke vedtektene for den aktuelle gravlunden. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i gravferdloven og i forskrift til gravferdloven.
Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet. Hvis avdøde har blitt kremert, skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet. Kirkelig fellesråd kan forlenge fristen for kremasjon og gravlegging etter kremasjon hvis det ble tilbudt tungtveiende grunner for det. For nærmere regler om dette, må Kirkelig fellesråd kontaktes. Den som sørger for gravferden, må fremsette skjema med begjæring om kremasjon. Begjæringen sendes til Kirkelig fellesråd. Begravelsesbyrået bistår med utfylling og fremsetning av begjæringen.
Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for avdødes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter personens død, når det sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning og heller ikke å få minnemonument på gravlunden. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand til bebyggelse. Søknad om askespredning sendes til fylkesmannen i det fylket der asken ønskes spredd.
