Hva må gjøres i banken når noen dør?

Hva må gjøres i banken når noen dør?

Når en av våre nærmeste går bort, kommer sorgen først. Men ganske raskt etterpå dukker det opp en rekke praktiske spørsmål, og økonomien er ofte en av dem. Hva skjer med bankkontoene? Hvem har tilgang? Hvordan betales regninger? Her får du en oversikt over hva du bør vite og hvilke steg du kan ta, i ro og mak.

 

Kontoer og kort sperres automatisk

Så snart dødsfallet er registrert i Folkeregisteret, får banken beskjed. Dette skjer vanligvis innen et par dager. Når banken mottar meldingen, sperres alle kontoer og bankkort knyttet til avdøde automatisk. Også nettbank, BankID og alle faste betalinger (som AvtaleGiro og eFaktura) blir stoppet.

Dette er en rutine som skal beskytte både de etterlatte og midlene i boet. Selv om det kan oppleves som brått, er det en viktig del av bankens ansvar.

Et tips: Hvis det er felles konto med ektefelle eller samboer, kan det være lurt å ta kontakt med banken så snart som mulig for å få hjelp til å løse eventuelle begrensninger.

 

Hva trenger banken fra deg?

For å kunne få innsyn i avdødes kontoer og midler – og etter hvert kunne disponere dem – må du sende noen dokumenter til banken:

  • Skifteattest: Dette dokumentet viser hvem som har rett til å representere dødsboet. Det er tingretten som utsteder denne, og du kan bestille den på domstol.no eller få hjelp via begravelsesbyrået.
  • Fullmakt: Hvis det er flere arvinger, må én person få fullmakt fra de andre for å kunne håndtere økonomien på vegne av boet.
  • Kopi av legitimasjon: Banken trenger kopi av gyldig legitimasjon fra alle som er involvert – både arvinger og eventuell bobestyrer.

De fleste banker har egne skjemaer og digitale løsninger for dette, men du kan også sende dokumentene per post.

 

Hva skjer med regninger?

Før skifteattesten er klar, kan banken hjelpe med å betale nødvendige regninger fra avdødes konto – forutsatt at det finnes dekning på kontoen. Dette kan være:

  • Begravelsesutgifter
  • Husleie, strøm og kommunale avgifter
  • Telefon, internett og andre løpende husholdningskostnader
  • Restskatt

Regningene må være i avdødes navn og inneholde kontonummeret det skal trekkes fra. Dette kan sendes digitalt til banken (for eksempel via nettbanken), eller på papir dersom banken krever det.

Merk deg at banken kan som regel kun gjøre dette i en periode på inntil tre måneder etter dødsfallet – så det er lurt å sende regninger så tidlig som mulig.

 

Hva med lån og gjeld?

Dersom avdøde hadde boliglån, billån, kredittkort eller annen gjeld, vil banken som regel sette disse i bero en stund etter dødsfallet. For boliglån gjelder det ofte en tremånedersperiode der banken fortsetter å trekke renter hvis det er midler på konto. Etter dette må dødsboet ta stilling til hva som skal skje videre med lånene.

Her kan det være nyttig å snakke med banken direkte for å finne gode løsninger. Hvis boligen skal selges, vil banken ofte samarbeide med arvingene om en ordning.

 

Slik får du oversikt

I en tid der mye kan føles uklart, er det viktig å få oversikt over økonomien. Her er noen grep du kan ta:

  • Be om kontoutskrifter og saldooversikter fra banken
  • Gå gjennom avdødes skattemelding og årsoppgaver
  • Undersøk om det finnes livsforsikringer, pensjonsordninger eller medlemskap i forbund og organisasjoner
  • Sjekk post og e-post for varsler om regninger, abonnementer eller fordringer

Dersom du trenger mer detaljert informasjon om verdier og gjeld før boet er formelt fordelt, kan du be tingretten om en formuesfullmakt.

 

Vi hjelper deg gjerne

Det er ikke uvanlig å føle seg overveldet i møte med bankens rutiner og papirer. Husk at du ikke trenger å stå alene i det. Hos Kongsgaard er vi her for deg – både som medmennesker og som veiledere i det praktiske. Vi kan hjelpe deg med å forstå hva som må gjøres, og hvordan du går frem.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du lurer på noe, eller trenger en hjelpende hånd i prosessen.

Vi ønsker å gjøre denne tiden litt lettere – ett skritt av gangen.