Loven sier
Loven sier
Den som har rett til å besørge gravferden, som det heter i loven, er ansvarlig for alle spørsmål angående denne. Det kan for eksempel hvor avdøde skal gravlegges eller hvilken organisasjon som skal holde en eventuell seremoni.
Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal gjøre det, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:
Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden er det kommunene som avgjør. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn.
Gravferdsstønad
Når et medlem i folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad. Denne skal gå til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden dekker ikke utgifter til privat minnesamvær etter seremonien.
Hvis avdøde var over 18 år, blir stønaden avkortet mot formue, tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde måneden etter dødsfallet, forsikringsbeløp, støtte fra fagforening og liknende midler som blir utbetalt som følger av dødsfallet. Gravferdstønad gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år.
Stønad til båretransport
Når et medlem av folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendig utgifter til transport dekket. Pårørende betaler kun en fastsatt egenandel. Stønaden dekker transport til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Har dødsfallet skjedd utenfor Norge eller dødsfallet skyldes yrkesskader, gjelder de spesielle reglene for stønad til båretransport.
Andre stønader
Når en nær pårørende dør kan du ha rett til en eller flere av disse ytelsene:
- Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer.
- Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer.
- Alene med barn.
- Barnepensjon.
- Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier.
- I tillegg kommer eventuelt ytelser fra forsikringsavtaler, fagforeninger eller andre organisasjoner som avdøde var medlem av.
Frigrav, festegrav eller familiegrav
Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Hvis avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Gravstedet kan være en frigrav, festegrav eller familiegrav. Utgangspunktet er at alle har krav på en frigrav de første 20 årene, den kan man feste (leie) den. Retten til frigrav gjelder kun i den kommunen der avdøde hadde sin bostedsadresse ved dødsfallet. Det er Kirkelig fellesråd som har ansvaret for å forvalte kommunens gravplasser på vegne av fellesskapet. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplassen i kommunen. Kommunen kan da kreve dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.
Et feste er en avtale mellom Kirkelig fellesråd og den som ønsker å feste gravstedet. Festegrav kan leies for 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten. Festeavgift er da leien festeren betaler for gravstedet han eller hun har ansvaret for. Festede graver som blir gjenbrukt og graver som er festet av gjenlevende ektefelle faller utenfor retten til fri kommunal grav de første 20 årene. Festegrav vil være aktuelt når man ikke har rett til frigrav i kommunen der man ønsker gravplass eller man ønsker å beholde gravplassen etter at perioden for frigrav på 20 år er over.
Hvis familiegrav benyttes, graveres navnet vanligvis på det eksisterende monumentet. Reglene for familiegrav kan variere noe fra kommune til kommune. For utfyllende opplysninger må man sjekke vedtektene for den aktuelle gravlunden. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i gravferdloven og i forskrift til gravferdloven.
Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet. Hvis avdøde har blitt kremert, skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet. Kirkelig fellesråd kan forlenge fristen for kremasjon og gravlegging etter kremasjon hvis det ble tilbudt tungtveiende grunner for det. For nærmere regler om dette, må Kirkelig fellesråd kontaktes. Den som sørger for gravferden, må fremsette skjema med begjæring om kremasjon. Begjæringen sendes til Kirkelig fellesråd. Begravelsesbyrået bistår med utfylling og fremsetning av begjæringen.
Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for avdødes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter personens død, når det sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning og heller ikke å få minnemonument på gravlunden. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand til bebyggelse. Søknad om askespredning sendes til fylkesmannen i det fylket der asken ønskes spredd.
